Hva er misofoni?
Misofoni er en underart av nedsatt lydtoleranse. Misofoni er definert som en unormal sterk reaksjon på en eller flere lyder med et spesifikt mønster eller mening for deg. De fysiske egenskapene til lyden er underordnet, det vil si at misofoni for eksempel ikke har sammenheng med volum på lyden. En egen art av misofoni er fonofobi, der den dominante reaksjonen til lyden er frykt (Jastreboff og Jastreboff, 2015).
Misofoni har ingen sammenheng med hørsel, og kan både forekomme hos mennesker med normal hørsel og mennesker med nedsatt hørsel.
Ved misofoni reagerer du negativt på en eller flere lyder. Øret fungerer som normalt, og lydene overføres med riktig styrke opp til hjernen. Men før lyden når bevisstheten i hjernen, forekommer det imidlertid automatiske reaksjoner i underbevisstheten som utløses av den misofoniske triggerlyden. Disse automatiske reaksjonene kan for eksempel være økt pust og puls.
I tillegg kommer følelsesmessige reaksjoner som irritasjon, sinne, frustrasjon, uro og/eller angst. Dette er ikke reaksjoner du kan styre, men innlærte, automatiske følelsesmessige reaksjoner som skjer i underbevisstheten din. Du kan oppleve å få en sterk negativ reaksjon på lyder som andre ikke reagerer på i det hele tatt.
Blir du fort irritert av lyder?
Du kan bli plutselig sint eller irritert på en som spiser et eple på bussen. Du kan plutselig bli fysisk uvel av tastatur-lyden fra pcen til kollegaen din. Du kan få behov for å storme ut av et middagsselskap på grunn av bestikk-lydene fra bordkavaleren. Du kan kjenne på uro og angst for å være i kantinen i lunsjen.
Mange med misofoni reagerer sterkt negativt på menneskeskapte lyder som smatting, spiselyder og svelgelyder. Andre kan reagere på vifte-lyder eller pc-tastatur. Mange reagerer på i utgangspunktet små og relativt svake lyder. At reaksjonene og ubehag kommer på slike svake lyder kan være vanskelig for de rundt deg å forstå, da de ofte ikke legger merke til slike lyder i det hele tatt.
Familie og venner kan ha utfordringer med å forstå problematikken, da de ikke har samme reaksjonsmønster. De blir derfor overrasket over dine tilsynelatende plutselige negative reaksjoner. En kjent utfordring er at de rundt ønsker at du skal bite tennene sammen og delta, men dette kan da føles som en uholdbar situasjon og gjøre problemene verre.
Unngår du aktiviteter og sosiale situasjoner?
Sterk misofoni kan skape utfordringer i hverdagen, ved at i utgangspunktet vanlige aktiviteter som sosial omgang, jobb, transport og familieliv, blir aktiviteter du aktivt unngår. Hyggelige familiemiddager kan for deg som lider av misofoni føles som umulige å delta på, fordi for eksempel spise-lyder eller lyder fra bestikk og tallerkener preger deg så sterkt.
Det er viktig med kunnskap og informasjon for at du selv skal forstå hva misofoni er, og ta riktige grep. God kommunikasjon med de rundt deg er også avgjørende, slik at de kan ta hensyn og forstå dine utfordringer. Å være ærlig om hvilke lyder som gir ubehag og utløse negative følelser er viktig.
Ofte reagerer våre kunder sterkere mot de som står de nærmest. Det kan være kjæreste eller ektefelle, eller foreldre. Lyder fra dine nære kan være verre å takle enn lydene fra andre mennesker. Våre audiografer og audiopedagoger hjelper deg i denne prosessen, og vi ønsker gjerne dine nærmeste inn på våre konsultasjoner, slik at vi sikrer at de også får riktig kunnskap og informasjon.
Misofoni er mer vanlig enn du tror
Over 500 000 nordmenn er sensitive for lyd, men det finnes gode og effektive behandlingsformer. Misofoni kan i de fleste tilfeller behandles fullstendig, men behandlingen kan være langsom og tar i mange tilfeller 1,5 år til 2 år. I noen tilfeller kan man få til en raskere behandlingsprosess enn dette. Uheldigvis er dette kunnskap som ikke er allment kjent. Ofte møter audiografene hos HØR kunder som har gått lenge med dette og følt seg veldig alene om problematikken.
De har ikke møtt helsepersonell med fagkunnskap om emnet. De har ikke fått en forklaring eller noe kunnskap om misofoni. Mange opplever da seg selv som annerledes og som en belastning for andre og for samfunnet. Å ikke forstå hva misofoni er kan få deg til å tenke at det er noe galt med deg.
Familie og kolleger blir nødt til å ta hensyn i forhold til lyd for at den som sliter med misofoni ikke skal reagere negativt eller bli nødt til å trekke seg unna. Erfaringsmessig ser vi at mange som sliter med misofoni begynner å unngå situasjoner som utløser negative reaksjoner. Mange trekker seg unna situasjoner med familie, venner og på jobb. Og i verste fall begynner de å isolere seg.
Hjelper det å bruke ørepropper?
Mange begynner også å benytte støyvern som for eksempel ørepropper, for å skåne seg mot lyd. Det kan føles naturlig for deg å forsøke å beskytte deg mot lyder, for å kunne delta i de vanskelige situasjonene. Dette er derimot noe som kan øke sensitiviteten og problematikken.
Når man starter behandling hos HØR vil vi kombinere kunnskap om skjerming i hverdagen med behandlingstiltak som har som mål å normalisere lydtoleransen. Da vil behovet ditt for å skåne deg for lyd, eller overbeskytte ørene, gradvis bli mindre i takt med økt behandlingseffekt.
Gjennomføring av å løsrive seg fra overbeskyttende atferd kommer da gradvis sammen med veiledningen fra din audiograf og audiopedagog i en kontrollert og målrettet prosess.
Har du eller ditt barn overfølsom hørsel?
En markedsundersøkelse utført av Opinion AS viser at det er større forekomst av nedsatt lydtoleranse hos de yngste i samfunnet. Sammenlignes også gruppen 18-39 år med gruppen over 60 år, ser vi at forekomsten er over dobbelt så høy i den yngste aldersgruppen.
Undersøkelsen viste samtidig at kun 32 % kjente til at det finnes behandling for denne type utfordringer. Vi vet at ubehandlet misofoni kan føre til at en trekker seg unna situasjoner og begynner å isolere seg, og at med slike tiltak så øker ofte problematikken. Derfor er det svært viktig å spre kunnskap om at riktig behandling kan føre til at de fleste blir kvitt misofoniplagene sine.
En del barn har utfordringer i forhold til støy og lyder, og for foreldre kan det være vanskelig å forstå at barns væremåte kan skyldes nedsatt lydtoleranse. Hos oss på HØR har vi mange barn innom for denne problematikken og ved utredning ser vi om ditt barn har nedsatt lydtoleranse og hvilke behandlingstiltak som eventuelt trengs.
Hvordan foregår utredning?
Hos HØR har vi audiografer med spesialkompetanse og videreutdanning i utredning og behandling av misofoni. Vi jobber etter den anerkjente behandlingsmodellen Tinnitus Retraining Therapy (TRT) for behandling av tinnitus og nedsatt lydtoleranse, utviklet av P. Jastreboff. HØR er i tillegg samlokalisert med audiopedagoger som bidrar med kognitiv adferdsterapi.
Kompetanse på nedsatt lydtoleranse er sjelden i Norge, og vi er stolte av å ha samlet noen av de beste audiografene og audiopedagogene på dette feltet. Dette behandlingstilbudet er vi svært stolte over og vårt erfarne team behandler misofoni-kunder fra hele Norge og Norden.
Før behandling kan starte, må du alltid utredes hos audiograf. Ved utredning finner vi hvilken type/typer av nedsatt lydtoleranse som du har, i tillegg til plagegraden. Det settes så opp en individuell behandlingsplan som ofte består av tiltak både hos audiograf og audiopedagog. En kombinasjon av TRT-behandling hos audiograf og kognitiv terapi hos audiopedagog er oftest å anbefale.
Vi setter av 2 timer til utredningen og den består av både hørselsundersøkelse og ubehagsterskelmåling, i tillegg til kartlegging ved hjelp av spørreskjema. Alle våre audiografer er spesialisert på utredning og behandling av misofoni.
Hvordan behandles misofoni?
Behandlingen består av grundig informasjon for å sikre kunnskap og forståelse. Audiografen gir veiledende rådgivning og lytteøvelser i henhold til TRT-behandling. I tillegg brukes det lydhjelpemidler, både om natt og på dagtid. Slik avlæres de misofoniske reaksjonene, og kroppen din får tilbake et normalt reaksjonsmønster på lyd.
Audiopedagogene lærer deg å jobbe med stressreaksjonene, senke beredskap og benytter også sine egne lytteøvelser for å avlære stressreaksjonener i kroppen. Som nevnt er ofte en kombinasjon av behandling hos audiograf og audiopedagog å foretrekke for å oppnå mest mulig effektiv behandling.
Ved å behandle misofoni er målet at du igjen kan leve et helt normalt liv med tanke på lyd. Da vil det ikke lenger være behov for å skjerme seg eller for å unngå situasjoner du tidligere måtte unngå på grunn av triggerlyder, som for eksempel middag med familien eller lignende. Det er likevel viktig å understreke at skjerming mot sterk støy, som for eksempel bruk av støyvern på konsert, er normalt og riktig.
Les også Camillas historie om å leve med misofoni og hvordan hun fikk hjelp.
Usikker på om du har misofoni og trenger hjelp. Bestill en utredning og få en spesialist-vurdering på om du behøver behandlingstiltak.
Kilder:
Markedsundersøkelse utført for HØR av Opinion AS i 2018
Jastreboff og Jastreboff, Chapter 21, Handbook of Clinical Audiology, 2015nt